Norsk og nordisk: å finne sammen
Ordetsamfunn er sammensatt av «sam-» (sammen) og «funn» fra verbet finne. I eldre norsk betydde det å «finne sammen» eller «komme til enighet» . Dermed ligger det en aktiv handling i ordet: samfunnet er noe vi finner sammen.
I svensk brukes samhälle (av sam- og hålla – altså «holde sammen»). Her ligger vekt på det vedvarende fellesskapet, ikke bare møtet. Dansk deler vårt ord samfund, og islandsk har samfélag (av felag = fellesskap, partnerskap). Alle de nordiske ordene peker mot idéen om et fellesskap som skapes og opprettholdes av handling og samarbeid.
Engelsk og fransk: society, société
På engelsk og fransk bruker vi ord avledet fra latin societas. Dette kommer fra socius = «kamerat, partner, følgesvenn». Dermed ligger vennskap, partnerskap og allianse i ordets grunnbetydning. Samfunnet forstås som sosiale bånd – derfor taler vi om sociology og sosialt liv.
Tysk: Gesellschaft og Gemeinschaft
Tysk skiller mellom Gesellschaft (samfunn som organisert helhet, ofte stort, formelt) og Gemeinschaft (fellesskap, nærhet, slekt, landsby). Sosiologen Ferdinand Tönnies beskrev dette skillet i 1887: det moderne samfunnet er en Gesellschaft (avledet av «å sette i selskap»), mens de nære fellesskapene er Gemeinschaft.
Slaviske språk: sammen + være
I slaviske språk finner vi ord som russisk общество (obščestvo) og polsk społeczeństwo. Rotene handler om «felles, offentlig, sammen» – altså å være vendt mot hverandre i åpenhet.
Et mønster på tvers av språk
Når vi sammenligner ordene, ser vi noen tydelige mønstre:
Germanske språk (samfunn, samhälle, society) peker mot å komme sammen og holde sammen.
Romanske språk (société, società) bygger på vennskap og partnerskap.
Slaviske språk legger vekt på fellesskapets offentlighet og deling.
Uansett språk finner vi at ordet for samfunn bærer idéen om mennesker som ikke bare lever side om side, men aktivt knytter bånd – enten ved å finne sammen, holde sammen, eller stå sammen.
Et speil for fellesskapet
Etymologien minner oss om at samfunn ikke bare er en struktur eller en mengde mennesker. Det er en handling, et valg, et bånd. Når vi sier samfunn, peker vi på mer enn geografi eller politikk – vi peker på det menneskelige prosjektet å finne hverandre og holde sammen.
