For meg er spørsmålet om kunstfagenes plass i skolen så viktig. Skolen angår oss alle. Den handler om våre barn, vår fremtid - og om hva slags mennesker og fellesskap vi er med på å forme. Og kunstfagene betyr noe. Ikke bare for dem som en dag skal bli kunstnere, musikere, dansere, skuespillere eller forfattere, men for alle. De gir oss en fornemmelse av det som finnes inni oss. Og rom til å oppdage det som finnes mellom oss. Kurt Vonnegut fikk sagt det bedre enn de fleste: I 2006 fikk en gruppe elever ved Xavier High School i New York en skoleoppgave av engelsklæreren sin, Ms. Lockwood. De skulle skrive brev til en forfatter de ser opp til, og forsøke å overtale vedkommende til å komme på besøk til skolen. Fem av elevene valgte Kurt Vonnegut. Vonnegut var da 84 år gammel. Han var en av USAs mest berømte forfattere, kjent for bøker som Slaughterhouse-Five, men han var også blitt en gammel mann som ikke lenger orket å reise rundt for å møte publikum. Han kom ikke til skolen. I stedet sv

Fellesskap og demokrati læres ikke bare gjennom ord, men gjennom sang, bilde og kropp. En blyantstrek i margen. En rytme slått i pulten. En barnestemme som prøver seg på en ny melodi. Små glimt av skaperglede som dukker opp i klasserommet, ofte uten at vi legger merke til det. Likevel er det nettopp i slike øyeblikk framtidens fellesskap bygges. For hva er egentlig skolen? Den er ikke bare stedet der barn lærer å lese, skrive og regne. Den er stedet der vi formes som mennesker, sammen. Skolen er samfunnets største fellesarena. Alle skal dit. Derfor blir også innholdet i skolen avgjørende for hvilket samfunn vi får. Likevel har kunstfagene over tiår blitt skjøvet stille til side. På 1970-tallet utgjorde de nesten en femtedel av timetallet i grunnskolen. I dag er andelen nede i rundt tolv prosent. Det kan virke som relativt små endringer, men for elevene betyr det færre møter med sang, bilde, dans og teater. Det betyr færre anledninger til å oppleve at skolen ikke bare former hoder, men

Kunstfagene har i over førti år tapt terreng i skolen. Men vi trenger mer, ikke mindre kunstfag dersom vi som samfunn skal lykkes i møte med vår tids og fremtidens utfordringer.

DEBATT OM SKOLENS LÆREPLAN: Sang er grunnleggende viktig for mennesker og for samfunn. Da må vi også gi sangen plass i skolen. Vi synger for å bli gode medmennesker, ikke for å bli sangere. Sang var ikke nevnt i den nye læreplanen i norsk da dan kom på høring våren 2019. Dette skapte reaksjoner. I Oslo var det markering foran Stortinget med tilhørende opprop om å «synge ut for sang i skolen». Mer enn en debatt om fagspesifikke læreplaner, bør spørsmålet dreie seg om sangens og de estetiske fagenes plass i skolen. Og denne diskusjonen er ennå like aktuell. Vårt eldste pedagogiske grep De estetiske fagene i lang tid har tapt terreng i skolen, og det er viktig å si ifra nå. Skyldes de estetiske fagenes tilbakegang at de ikke så enkelt kan måles? Har vi, med intensjoner om målstyring og krav til vurderingskriterier, mistet blikket for de estetiske fagenes egentlige og dypere betydning? Estetiske fag generelt, og her sangen spesielt, er fundamentalt viktige skolefag. De bør styrkes, ikke sv