Kunstfagene har i over førti år tapt terreng i skolen. Men vi trenger mer, ikke mindre kunstfag dersom vi som samfunn skal lykkes i møte med vår tids og fremtidens utfordringer.

I mønsterlæreplanen 1974 hadde kunstfagene nær 20 prosent andel av årstimetallet i den norske skolen. Siden den gang har andelen, ved alle av i alt fire store skolereformer, blitt redusert og er nå nede i 12,5 prosent. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at den kunstfaglige kompetansen hos norske lærerne også er synkende. Blant de lærere som underviste i musikk i 2019, har kun 48 prosent studiepoeng i musikk. Ned fra 60 prosent i 2014. Og blant lærere under 30 år som underviser i musikk er andelen uten formell musikkompetanse på hele 70 prosent. Tallene for andre kunstfag likner.

I skolepolitikken har fokus vært å styrke de såkalte basisfagene – lesing, skriving og regning. Når norsk, matte og enkelte andre prioriterte fag får mer plass, reduseres kunstfagenes andel. Samfunnsfag har også blitt styrket, blant annet med begrunnelse at vi må sikre demokrati og samfunnsdeltakelse. Både i Norge og internasjonalt er det et markant politisk fokus på realfag i skole og utdanning. Dette utfra et resonnement om at samfunnet er i stadig raskere omstilling og at det er teknologisk utvikling og nyskaping som skal ivareta fremtidens verdiskapning.

Kunstfagene gir oss identitetsfellesskap, kritisk diskurs, referanser og perspektiv. De er nøkler til verdier som demokrati og samfunnsdeltakelse. Dessuten bidrar kunstfag til selvlæring, samarbeid, nyskaping, endringsprosesser og kompleks problemløsning. Bør ikke nettopp dette regnes som helt sentrale basiskunnskaper?

Her er tre gode grunner til at kunstfagene må styrkes.

Kunstfagenes egenverdi
Dannelse er den mest klassiske begrunnelsen for kunstfag i skolen. Og det stemmer jo; kunstfagene skaper identitet og samhørighet, refleksjon og kreativitet. Barn og unge må oppleve, utøve, skape og aktivt utforske egne og andres kunst- og kulturuttrykk.

Kulturen er summen av alle fellesskap som vi og generasjoner før oss har skapt og er del av veven som gjør at vi klarer å finne sammen – i samfunnets mange store og små spørsmål. Å kjenne egne og andres kulturer er forutsetninger for demokratiske, inkluderende og gode samfunn. I tillegg utfordrer kunsten våre perspektiver og hjelper å avklare våre verdier. Kunsten tilfører kreativitet og skapende kraft i samfunnet. Den gir opplevelser som knytter oss sammen og som bidrar til personlig utvikling og livsmestring.

Kunstfagene i skolen bidrar til aktivt og opplyst medborgerskap. Skolen må legge til rette for at våre unge får en relasjon til kunst og kultur i et livsløpsperspektiv, med mål om at alle - hele livet ut - opplever å ta del i kulturen og å være bevisste, aktive og trygge samfunnsdeltakere.

Kunstfag gir læring og utvikling – i alle fag
Den australske pedagogen Anne Bamford har i sin forskning funnet at kunstfag i skolen gir store positive ringvirkninger for den enkelte, som for eksempel mindre frafall, lavere fravær, og mye bedre lese- og skriveferdigheter, i tillegg til livsmestring, kreativitet, kulturell ballast og dannelse. Hennes funn har blitt presentert i den mye omtalte UNESCO-rapporten Wow-faktoren. Her peker hun på viktigheten av at skolebarn må få utdanning både i kunsten og gjennom kunsten.

Den såkalte Mozart-effekten ble mye omtalt på 1990-tallet etter at en amerikansk studie kunne vise til økt intelligens blant småbarn som ble eksponert for klassisk musikk. Nyere forskning, blant annet fra den norske legen og musikkprofessoren Geir Olve Skeie, viser at musikkutøvelse faktisk skaper flere og sterkere nevrologiske forbindelser. Enkelt sagt; musikk er styrketrening for hjernen. Forskningen viser at de positive effektene er betydelige, uavhengig av på hvilket ferdighetsnivå man utøver musikk. Man trenger altså ikke være god til å spille eller synge for å få god effekt.

STEAM = 21. århundrets kompetanse
Satsing på realfag har vært et hovedtrekk i norsk og vestlig skolepolitikk i lang tid. Forståelsen av at STEM – Science, Technology, Engineering and Mathematics er helt avgjørende kompetanse i det 21. århundret har i over 20 år vært en driver i utdanningspolitiske prioriteringer. Nå ser vi, særlig internasjonalt, en økende erkjennelse av at vi må oppdatere forståelsen av hvilken kompetanse som faktisk vil løse fremtidens behov for omstilling og nyskapning. Stadig flere tar til orde for at A må med. A for Arts. Vi må fra STEM til STEAM.

Et eksempel på dette er teknologigiganten Googles egen ansettelsespolitikk. Selskapet har i lang tid systematisk kartlagt nyansattes kompetanse og profil for å sammenlikne inngangskompetansen med de resultater den enkelte har over tid. Googles tallknusere har slått fast at blant de åtte viktigste ekspertisene kommer STEM sist. Teknologifag er altså ikke den mest sentrale kompetansen, selv i teknologibedriften Google. De syv viktigste egenskapene for suksess hos Google er alle soft skills. Googles drømmeansatt scorer høyt på coaching, kommunikasjon, empati, evnen til å lytte, kritisk tenkning og problemløsning. De beste ansatte er også løsningsorientert i møte med komplekse problemstillinger, har forståelse for andre personer og deres verdier og perspektiver, og er støttende overfor sine kollegaer.

De syv suksessfaktorene som Google har identifisert er egenskaper som kunstfag i stor grad bidrar til å utvikle. Dette illustrerer at STEM alene ikke er dekkende for 21.-århundrets kompetanse. La oss heller snakke om STEAM - Science, Technology, Engineering, ARTS and Mathematics. Først da kan vi få reell, kraftfull og fremtidsrettet omstillingskompetanse.

KRONIKK, FØRST PUBLISERT I DAGBLADET 12.06.2021